Leselyst!
Før en unge har lært å lese, har de likevel en form for litterær kompetanse. Det vil si at de kjenner igjen ulike kjennetegn, sentrale motiver, samt at de kjenner igjen ulike strukturer og formuleringer i litteraturen. Dette vil si at selv om barn ikke kan lese kan de kjenne igjen et eventyr, ei fortelling uten noe mer kunnskap en å ha hørt andre lese for dem. Det er avgjørende at noen leser for barna slik at de har muligheten til å gjenkjenne disse trekkene i litteraturen. Det er også i denne første prosessen at leselysta hos barn begynner. Utbyttet barn og unge er ute etter når de leser er ganske forskjellige fra det voksne er ute etter, voksne leser ofte for å få informasjon eller for å vite innholdet i ei fortelling. For barn som ikke kan lese trur jeg høytlesingen først og fremst er for å få være sammen med den som leser, men også for å få informasjonen fra fortellinga.
Når jeg var lita, var noe av det beste jeg viste når bestemoren min leste høyt for meg, og det var ikke bare pga innholdet i boka, men også pga. stemmen hennes. Jeg er sekker på at det var her min leselyst blomstret opp. Grunnen til at jeg likte det så godt har mye med at det var min egen bestemor som leste for meg, men det hadde sikkert også noe med det poetiske språket som er i ei fortelling. Vi mennesker er knyttet til melodi og ryter fra da vi var små. Denne gleden plukker vi opp før vi har skjønt hva de ulike ordene betyr. Som jeg nevnte overfør fikk jeg et spesielt bånd til min bestemor og jeg tror at høytlesingen er med på å styrke båndet mellom barn og voksne, og slike stunder vil ikke barn gi slipp på, selv etter at de har lært å lese selv. Jeg mener at høytlesing er veldig viktig for at barn skal utvikle leselysten, fordi barna blir kjent med en heilt ny verden som lar ungene få utforske mellom godt og vondt, mellom lek og alvor. Det er med andre ord viktig at barn får denne muligheten.
Når jeg var lita, var noe av det beste jeg viste når bestemoren min leste høyt for meg, og det var ikke bare pga innholdet i boka, men også pga. stemmen hennes. Jeg er sekker på at det var her min leselyst blomstret opp. Grunnen til at jeg likte det så godt har mye med at det var min egen bestemor som leste for meg, men det hadde sikkert også noe med det poetiske språket som er i ei fortelling. Vi mennesker er knyttet til melodi og ryter fra da vi var små. Denne gleden plukker vi opp før vi har skjønt hva de ulike ordene betyr. Som jeg nevnte overfør fikk jeg et spesielt bånd til min bestemor og jeg tror at høytlesingen er med på å styrke båndet mellom barn og voksne, og slike stunder vil ikke barn gi slipp på, selv etter at de har lært å lese selv. Jeg mener at høytlesing er veldig viktig for at barn skal utvikle leselysten, fordi barna blir kjent med en heilt ny verden som lar ungene få utforske mellom godt og vondt, mellom lek og alvor. Det er med andre ord viktig at barn får denne muligheten.